Da er vi tilbake i klamme Beijing etter noen fantastiske dager ved sjøen. Vi reise avgårde med tog tidlig tirsdag morgen og skulle bare ta ting på sparket. Det eneste vi visste var at vi skulle til Beidaihe, en kystby 25 km øst for Beijing. Så Sunniva, Anne Lise, Lise og jeg dro på backpackertur, mens vi fantaserte om hvordan det ville være å være purse-packers. Tenk å reise rundt med tog eller liknende og bare ha en liten håndveske med kredittkort, pass og lipgloss. Det er "travel light" det. Så Sunniva og jeg har altså funnet opp begrepet "purse-packing", og om vi starter et AS gjenstår å se ;-)
Uansett, med sekker på ryggen kom vi oss til riktig by, og der ble vi møtt av veldig innpåslitne taxisjåfører som ville ha oss med i SIN bil. Etter litt om og men bestemte vi oss for å bli med en av de, selv om noen av oss hadde en litt ekkel magefølelse. Den ble forsterket da vi så at lisensbeviset var blitt klistret over med et "Non-smoking" klistremerke. Skeptiske, men i verste fall blir vi bare lurt for noen penger. Så vi lot oss frakte til Beidaihe, men ikke til det hotellet vi hadde bedt om, men til et superflott hotell som tilbød oss rom til nesten 200 yuan per natt. Da skjønte vi at sjåføren hadde en liten avtale med dette hotellet, så vi bad henne om å kjøre videre til riktig hotell. Da sa hun at hun ikke hadde hørt om det hotellet vi skulle til, selv om hun sa "due due" (bekreftende) på togstasjonen. Illsinte ble vi satt av borte i gata, og ble fanget av noen andre hotellarbeidere som ville ha oss til sitt hotell. Da klarte vi å prute ned dobbeltromprisen til 100 yuan per natt, så vi har sovet på et helt greit hotell til 50 kr natta hver. DET er billig det, og det var veldig gøy at man kan prute så enormt på pris. På veggen i resepsjonen stod det 480 for dobbeltrom...
Beidaihe er en kystby, og det kan man se på restaurantene. Se bilder på
http://picasaweb.google.no/heidirygnestad. Utenfor alle restaurantene hadde de akvarium med levende fisk, skalldyr og sjøpølser. Sistnevnte var en morsom sak, vi tulla mye om sjøpølsene, og synes noen av oss burde få besøk av en sånn i senga si... Ekle rare morsomme levende sjødyr.
Noe annet som satte et preg på byen var alle skilter og navn på russisk! Av alle ting møter vi russiske menyer, hotellnavn og gateskilt. Merkelig, vi skjønte ikke helt dette. Men det viste seg at det faktisk ikke ligger så langt fra den russiske grensa, og er et populært feriested for russere. Så her var det enda vanskeligere å gjøre seg forstått, de som bodde her skjønte kinesisk og KANSKJE russisk, men absolutt ikke engelsk. Egentlig litt merkelig at vi har klart å finne et sted å sove, få tak i mat og drikke og komme oss tilbake til Beijing, men hva klarer vel ikke fire jenter med fem kinesiske oversettelser på en liten jukselapp og en pekebok med madarin og pin yin.
Veien tilbake til Beijing var en opplevelse, fordi vi ikke fikk sittebilletter på toget. Vi måtte likevel betale full pris, men var forberedt på å måtte stå i to timer. Vi fikk krøka oss sammen i noen hjørner ved dørene og satt hele veien. Det var heldigvis ingen stopp mellom Beidaihe og Beijing, så vi slapp å flytte oss. Jeg fikk lest ut boka (Slumdog Millionaire) og satt resten av turen og nøt synet av Kina som suste forbi gjennom vinduet i døra.
I morgen skal Lise og jeg på tur til den kinesiske mur igjen. Denne gangen skal vi til en annen del av muren, som vissnok ligger i vakrere omgivelser. Det er universitetet som arrangerer turen og omtrent 400 studenter pleier å melde seg på hvert semester. Turen er gratis, så Lise og jeg tenkte at dette kan bli en sosial og morsom tur. Det regner nå... Så vi håper at det slutter raskt slik at det ikke blir såpeglatt imorgen. Beijing blir veldig glatt når det regner, det virker som om all forurensning legger seg som film på bakken og blir glatt når det blir vått. De stenger trappa på utsiden av bygningen her når det regner, den er livsfarlig å gå i når den er våt. Så vi håper vi ikke trenger å risikere liv og lemmer mens vi klatrer på muren imorgen ;-) Regn betyr faktisk at vi ikke dra, vi har ikke sko og klær til å være ute i dårlig vær -nordmennene har blitt litt kinesiske på det punktet. I barnehagen var ikke barna ute dersom det hadde regnet om natta og bakken var våt. Dessuten trenger vi litt manikyr, pedikyr, massasje, vi har jo tross alt slitt oss ut når vi har vært på ferie på ferien. I dag er vi jo tilbake til ferien, i Beijing, og er veldig klar for å ta tak i de siste turistattraksjonene i Beijing før vi reiser hjem. Nå er det bare en uke igjen... HURRA! Gleder meg til å komme hjem til Tore, i taxien hjem fra toget i dag kjente jeg en stor boble og kribling i magen -da skjønte jeg at det nærmer seg hjemreise.
Dette lange innlegget har også en slutt, og den kommer her. Ha en god helg:-)
