Oppsamlingsheat

I løpet av de siste ukene har vi gjort småting som jeg synes er verdt å vise dere der hjemme. Jeg har ikke lagt ut på bloggen tidligere, fordi det har vært litt mindre opplevelser, men nå kommer altså en liten oppsummering av mye gøyalt som jeg har gjort på kveldstid og i helgene.

Vi dro ut for å spise "Beijing Roast Duck" på en restaurant i nærheten. Det var flotte saker:-) Anda, eller rettere sagt endene, ble skåret opp og anrettet på fat ved bordet. Vi bestilte roast duck til fire personer, trodde vi. Det vi gjorde var å bestille fire roast duck. Vi ble mette den kvelden...

Og andeskrottene fikk vi med hjem i poser, slik at vi kan koke suppe på dem. Vi hadde det gøy med dem istedenfor.

Amal, Lise og jeg dro til CCTV TV - tower en fredagskveld for å beundre alle lysene fra byen fra 240 meters høyde. Det var veldig flott å se, men vanskelig å ta bilde av. Derfor legger jeg ikke ut bilde av utsikten.

Inne i TV - tårnet kunne man leke som om man var ansatt i CCTV. SÅ vi fikk prøvd oss som nyhetsankere og værdamer. Jeg meldte masse sol og 25 grader, og det har vi fått :-)

En ettermiddag etter jobb dro Lise, Gry og jeg til Yuyuantan Park for å nyte sommerværet. Her kom vi over en bod der man kan sette opp håret og kle seg opp som kinesisk dame. Flott? Jeg ble tatt bilder av, og kjøpte med meg to bilder i A3 format.

Shopping shopping shopping... Etter mange uker i Beijing og flere turer til Silkemarkedet klarer vi forsatt å fylle ryggsekker og poser med nyinnkjøpte klær og gaver. Ekstra kolli er bestilt og betalt på britishairways.com

Heavy heaven... Peppes Pizza... Tenk at norske peppes finnes i Beijing. Og ikke bare en, vi har foreløpig sett to. Og på søndager er det to pizzaer for prisen av en, så vi skal tilbake imorgen ;-)

Forrige søndag var en flott jentedag i Beijing. Park og sol, shopping, så en middag på peppes. Pizza, drinker og øl, til en godt redusert norsk peppes pris.

Snøvær i Beijing... Det må være stooooore løvetannåkre rundt Beijing, når det kommer SÅ mye svevefrø inn i byen. I dag gikk mange kinesere med ansiktsmaske :-)

På vei til parken så vi dette! I Kina har de absolutt IKKE forstått dette med jul og 24. desember. Her henger julenissene oppe hele året, og plutselig på radioen kan det komme en julesang.

Så jeg tenkte jeg skulle kysse snømannen slik at han ble flau, varm og smeltet bort. Og da vi gikk hjem igjen var hele julefesten borte, så det virket kanskje?

Caféopplevelse a la Venezia i Beijing... Lise og jeg hadde en romantisk båttur inne (!) på kaféen, men deilig bakverk og kaffe latte. Og i vannet rundt oss svømte gullfiskene, som fikk smake på smulene da vi var ferdige.

Her savnet jeg Tore litt ekstra mye...

Stemningsbilder fra Yuyuantan Park...

Ute på vannet ved siden av der vi pleier å sole oss blir det stadig vekk veldig mange båter. De peker, ler og tar bilder. Kinesere synes vi er rare. "Hvorfor vil de hvite menneskene kle av seg og gjøre huden brun når hvit hud er så vakkert?" tenker de og løper til butikken og kjøper sunblock 30 med whitening. Her er kombipakker tingen, så du kan få kjøpt melk og yoghurt i en pakke, ost og skinke i en annen og solkrem og aftersun med whitening i en annen. Kulturforskjell?

Trenger jeg å oppsummere? Å fortelle at vi koser oss? Og når som praksisen er over, og det kun er praksisrapporten som gjenstår, er det ekstra gøy å være på tur. Vi har hele dager til rådighet, og det er fortsatt masse å oppleve. Vi drømmer om en tredagers tur ut av Beijing, samt masse annet som er gøy å oppleve her i byen.

Samtidig er jeg veldig glad for at det snart er på tide å dra hjem, hadde ikke blitt en dag lenger. Savner Tore og alle andre hjemme, og å slippe det som ikke er så gøy her. Å ikke forstå og bli forstått, folkemasser overalt, vaske klær for hånd i balje, sove i lakenpose, bo "oppå" hverandre i et ganske trang og rotete rom, slurvete rengjøringspersonalet som omtrent legger igjen mer støv enn de mopper opp, kinesere som stirrer og peker og ler når jeg går med singlet og viser skuldrene. Jeg gleder meg til å gå på do (nummer to) uten å dele det opp i flere omganger for å trekke ned mellom hver gang (små rør), eller stå skrevs over et urinstinkende hull i gulvet med skjelvende muskler i lårene. Det er noen gode toalettforhold iblant, men stort sett er det ganske ekkelt og illeluktene. Det kan sprute litt ved disse gulvhullene, så man kan si at jeg har fått en litt annet forhold til skosåler... Skoene skal VASKES og DESINFISERES. Og de flotte tøflene til 8 yuan som jeg bruker inne på rommet skal kastes, eller helst brennes ;-) Jeg går ikke barbeint her.

Bortsett fra å se mine kjære igjen er det dette jeg gleder meg til når jeg kommer hjem: vaskemaskin, større leilighet, rene gulv som man kan gå barbeint på om natten når man må opp på do(ikke lete etter tøfler i mørket), store skap med klær, dusjkabinett, sittedo med store rør og uten søplebøtte ved siden av til papir), skog, åpne områder, sykling, joggeturer i marka, røkelaks, vann med kullsyre og alt annet man har i Norge som man ikke tenker på før man ikke har det lenger.

Beijingopplevelser jeg kommer til å savne: restaurantmiddager til 10 yuan, billig og god massasje (Tore, du har en jobb å følge opp. Knutene er nesten borte...), billig og effektiv taxi, shopping med prutemuligheter, å være sammen med morsomme jenter fra morgen til kveld og le seg skakk av dårlig prompehumor, spenningen ved å se gamle bygninger og steder og kjenne suget fra gamle dager, det varme og deilige været fra morgen til kveld.

Dette må være bloggens lengste innlegg. Kommer tilbake med mer etterhvert som vi opplever noe nytt og gøy. Stay tuned.